Vår Høringsuttalelse
Høringsuttalelse Aktuelle problemstillinger.
1. Vurdering...
a) Rekreasjonskjøring og næringskjøring må være tillatt etter oppmerkede løyper, traseer og tradisjonelle ferdselsårer fastsatt av kommunen. Allemannsretten må være retningsgivende.
b) Fritidskjøring er kjøring som foregår etter løyper og traseer fastsatt av kommunen. Nyttekjøring er kjøring i forbindelse med næring og til fra hytteområder etter tillatelse fra kommunen. Hensyn til Allemannsretten må være ivaretatt.
c) Tradisjonell utmarksnæring defineres som høsting av bær, fiske, jakt, jordbruk, skogbruk, reindrift.
i) “Ny” utmarksnæring. Isfiske.
2. Hovedgrep.
a) Forenkling av lovverket. Forslaget er altfor komplisert. Man trenger et rammeverk og kommunale/regionale forskrifter tilpasset de lokale og regionale forhold. Forvaltningsreformen som kommer fra 1.1.2010 har blant annet som mål: Forsterket folkestyre og demokrati på lokalt og regionalt nivå gjennom desentralisering av makt og myndighet og klar ansvarsdeling mellom forvaltningsnivåene. Motorferdsel i utmark passer utmerket for lokal forvaltning.
b) Kommunal styring av motorferdselsplaner som inneholder langt mer enn administrasjon av såkalt løyvekjøring. Motorfrie områder fastsettes av kommunen med sikte på å sikre områder som motorfrie soner. Forvaltningen skjer da nærmest den enkelte borger, noe som anbefales av Europarådet. Soria-Moria erklæringen støtter også lokal forvaltning og overføring av myndighet til den enkelte kommune. Se også kommentarene i avsnitt a).
c) Aksepterte nytteformål. Kjøretillatelse etter kommunale forskrifter. Det er store forskjeller mellom nord og sør og kyst og innland i landet vårt. Derfor vil det også være store forskjeller i hva som vil være aksepterte nytteformål i de enkelte regioner. Rammeverket bør innholde betraktninger og retningslinjer omkring nytteformål, men ingen rigide definisjoner.
d) Leiekjøring videreføres og kan innføres i hver enkelt kommune etter forskrifter fra styrende statlig organ som for drosjekjøring på vei. Her må det utvises skjønn og sunn fornuft. Det er urealistisk å innføre påbudt leiekjøring til store hyttefelt med stor avstand til brøytet vei og det er lite gjennomtenkt å innføre leiekjøring i lokalsamfunn hvor store deler av befolkningen ønsker å benytte snescooteren til nytteformål.
e) Fritidskjøring bør tillates etter nærmere forskrift vedtatt av den enkelte kommune. Motorferdselforsøket i 7 kommuner viser at den enkelte kommune klarer å forvalte loven og kommunene er tilfreds med dagens lovverk. Respekten for loven øker og forståelsen for regulering og motorfrie soner vil bli større. Hovedhensikten bør være å begrense den ulovlige og skadelige kjøringen.
f) Barmarkskjøring begrenses til tradisjonelle ferdselsårer . Alminnelig ferdsel begrenses til ferdselsårer bestemt av kommunen. Dette vil også stoppe fritidskjøring som idag foregår under dekke av næringskjøring.
g) Helikopterbruk kan tillates for frakt til hytter, heliskiing, jakt- og fisketurer etter skriftlig søknad til kommunen. Kommunene klarer lett å håndtere dette da det neppe er et stort problem.
h) Motorfartøy på vassdrag må fremdeles være tillatt.
i) Snøskuter tillates brukt til rekreasjon, nyttekjøring og næring som fastsatt i kommunale forskrifter. Teknologiutviklingen gjør utslippene mindre og lyden lavere og gjør snescooteren miljøvennlig. Det er mer naturlig å vurdere en liberalisering av loven med hensyn til snescooter. I områder hvor snescooteren er et vanlig syn er det stor forståelse for en liberalisering mens det i områder med få eller ingen er fordommer basert på synsing og fordommer. Snescooteren er tillatt brukt til rekreasjon i alle land det er naturlig å sammenligne oss med. Det er stort sett verdikonflikter som gjør spørsmålet kontroversielt. Dagens snescootere er bygget etter krav til støy og utslipp som er strengere enn for motorsykler.
j) Kontroll og sanksjonsmyndighet. Dagens lovverk er tilstrekkelig og det bør ikke overføres politimyndighet til SNO. Politiet har flere års utdannelse i handtering av lovovertredelser og kontroller og nyter både respekt og forståelse i befolkningen.
k) Dispensasjoner bør kun gis etter tradisjonelle ferdselsårer på barmark. På snødekt mark kan dispensasjon gis dersom kjøringen ikke kan forventes å være til sjenanse for andre. Dispensasjoner gis ikke for motorisert ferdsel i motorfrie soner. Dette omfatter også kjøring av skispor og løyper, hundekjøringsløyper, frakt av utstyr i forbindelse med store arrangement osv.
3. De enkelte paragrafer.
Det er ganske håpløst å kommentere paragrafer som er skrevet utifra en formålsparagraf som man er uenig i men vi har likevel valgt å studere fornuften og klokskapen bak.
§1. (formål) Dagens lovtekst beholdes.
Formålet med denne lov er utfra et samfunnsmessig helhetssyn å regulere motorferdselen i utmark og vassdrag med sikte på å verne om naturmiljøet og fremme trivselen.
Begrunnelse: Det er tilstrekkelig å regulere. “til et minimum” gir for store restriksjoner på kommunenes forvaltning.
Uttrykket “fremme muligheten for å oppleve stillhet og ro i naturen” skaper mer konflikter enn “fremme trivselen” da grupper med ekstremt verdisyn oppfatter stillhet og ro i naturen som fravær av spor og lyder som ikke finnes “naturlig” i miljøet. De benytter en utvidet betydning som er konfliktskapende og ikke forenlig med hvordan naturen oppfattes og oppleves i bygdene.
§2. (virkeområde)
Det er feil å definere snødekt innmark som utmark da det skaper forakt for loven. Her bør det være opp til grunneier å vurdere hvilke restriksjoner det bør settes på bruken. Det samme bør gjelde for kjøring på snødekt bilvei. Når veien ikke blir brøytet bør den kunne benyttes til trase for snescooter.
§3. (hovedregel)
støttes
§4. (krav til aktsomhet….)
støtter ikke. Hensynet til forenkling av lovverk og reduksjon av byraåkrati og papirflyt i forvaltningen.
§5. (definisjoner)
a), b), c) hører under andre lover og trenger ingen definisjoner i denne lov.
d) støtter ikke
e) støtter
f) støtter ikke. Uverdig inngripen. Bruk generell definisjon.
§6. (avgrensninger)
støtter
§7. (kommunal motorferdselplan)
Omskrives for å gi rom for rekreasjonskjøring etter faste traseer fastsatt i kommunal motorferdselplan (KM).
§8. (Tillatte motorferdselsformål)
støtter
§9. (motorferdsel i forbindelse med utmarksnæring)
Det vil fremgå av kommunens motorferdselsplan hvordan utmarksnæring skal bli behandlet i kommunen. Derfor er det unødvendig å innvolvere fylkesmannen i enkeltsaker.
§10. (Dispensasjon)
støtter ikke avsnitt 2 og 3. Se §1 og §7
§11. (bruk av motorkjøretøy på bar mark)
stryk “miljøtilpasset motorkjøretøy”. Kommunen angir i KM (se §7) hvilke kjøretøy som er tillat som f.eks. total vekt. Det må tilpasses lokale forhold.
a) omskrives med henvisning til KM §7
c) stryk “som er under 500 dekar”
resten er ok
§12. (søknadspliktig bruk osv)
a)stryk “inntil utløpet av første hele sommersesong”
b)stryk “som har fått offentlig støtte” dette er for strengt krav da mange lokale prosjekt er for små til å kvalifisere for støtte men samtidig viktig lokalt
c)støttes
d)støttes
e)støttes
§13. (bruk av motorkjøretøy på snødekt mark)
samme merknad som for §11
a) Omskrives med henvisning til KM §7
resten er OK
§14. (leiekjøringsordning)
Kommunen kan opprette osv (istedet for skal). Skal kommunen drive leiekjøring i egen regi dersom det ikke melder seg interesserte?
Avsnitt 2 strykes
§15. (leiekjøringsløyve osv
ok med forbehold om samferdselsdepartementets godkjenning trengs.
§16. (leie av transport
omskrives for å tilpasses KM og §7
§17. (søknadspliktig bruk
støttes
§18. (søknadspliktig transport
omskrives slik at det fremgår om søknad er nødvendig iht KM §7
Fylkesmannen trenger ikke blandes inn
§19. (beltebil på snødekt mark
støttes
§20. (varig bevegelseshemmede
Omskrives til å gi kommunen avgjørelsesmyndighet med henvisning til KM §7 og kommunen avgjør hvilken transport det gis tillatelse til
§21. (særskilte regler for Finnmark osv
stryk “departementet” og sett inn “den enkelte kommune”
§22. Ok
§23. Ok
§24. Ok
§25. Ok
§26. Omskrives for å ta hensyn til ny formålsparagraf og den enkelte KM, se §7. Det er tilstrekkelig at myndigheter og angjeldende gis kopi av vedtak. En offentliggjøring av enkeltvedtak kan lett oppfattes som en gapestokk og er helt unødvendig. Det er en inngripen i folks privatliv og både nedverdigende og diskriminerende og bør forbli en sak mellom den enkelte og myndighetene.
§27. Omskrives se kommentarer til §26. 14 dagers fristen er lite gjennomtenkt og bør fjernes slik at tillatelse kan gis når vær og føreforhold er gunstig uten unødvendige komplikasjoner.
§28. Tilpasses kommunal myndighet gitt etter §7
§29. Ok
§30. (forskrifter
Disse kan ikke uthule kommunalt selvstyre og KM
§31. (gebyrer
Støttes dersom det innføres gebyrer på eventuell innsigelsesrett også. Dette for å begrense bruken.
§32. (tilsyn med kommuner
ok
§33. Støttes dersom SNO ikke gis politimyndighet da de ikke har den nødvendige kompetanse.
§34. Støttes ikke. Oppsynet kan politianmelde overtredelser slik at vårt eksisterende rettssystem kan behandle saken.
§35. Støttes ikke som foreslått. Straffen må stå i forhold til forseelsen og ikke være strengere enn tilsvarende overtredelser med f.eks. lystbåt. Promillegrensen for motorkjøretøy bør dog være som i veitrafikken. Ellers bør strafferammer tilpasses lovgivningen forøvrig.
§36. Ok
§37. (overgangsregler
Dersom den nye loven tilsier en innskjerpelse av dagens regler bør overgangsreglene være smidigere. Her bør kommunene få anledning til å fatte vedtak frem til f.eks. 1.7.2008.
§38. (endring
ok
Forskrifter for Nord-Troms og Finnmark:
§1. Støttes dersom det er nødvendig med en særskilt forskrift i den nye loven.
§2. Støttes med unntak av datoen som bør være 1.7.2008
§3. Støttes med unntak av datoen som bør være 1.7.2008.
§4. Støttes
§5. Datoen 5.mai er kunstig og bør kunne fastsettes av den enkelte kommune etter lokale forhold. Fylkesmannens rolle bør fjernes fra paragrafen
§6. Støttes med de bemerkninger som er gitt tidligere.
§7. Paragrafen bør fjernes i sin helhet. Forslaget har ikke rot i virkeligheten og støtter seg på antakelser. Befolkningen har krav på forutsigbarhet og må kunne planlegge fremtiden. Motorisert ferdsel i utmark er en del av livet for befolkningen i nord og skadevirkninger kan begrenses gjennom regulering uten total stopp av motorferdsel. Det er også stor forskjell på barmarkskjøring og snescooterkjøring.
4. Det er kun byfolks tradisjonelle friluftsliv som er tatt hensyn til i høringsutkastet. Man har gått til en ytterlighet ved å satse på reduksjon istedet for regulering. Det kan ikke være meningen at vi skal tilbake til hest og vogn når vi skal ut i naturen. Som friluftsmennesker i Finnmark benytter vi snescooteren til frakt av lavvo, vedovn, fyringsved, sengetøy, mat, fiskeredskaper osv. Vi kan ha lavvoen stående i ukesvis på en plass eller vi flytter den ukentlig alt etter hva naturen forteller oss. Uten snescooter kan vi pakke sammen og glemme naturopplevelser og isfiske om vinteren. Det blir for slitsomt og risikabelt å trekke utstyr med seg på ski. Friluftslivet om vinteren i Finnmark startet etter at snescooteren kom. Før den tid var det kun eremitter og flyttsamer som drev noen former for friluftsliv vinterstid. Det var få hytter men mange jordgammer ute i ødemarken. Disse primitive byggverkene har etterhvert forsvunnet.
I Finnmark kan været være ustabilt med hyppige polare lavtrykk om vinteren som kommer helt uanmeldt og svært hurtig. Det kan vare i dagevis og det er fullstendig uforsvarlig å bevege seg på ski særlig langt fra nærmiljøet fra november og til mars måned. Selv mars og april kan gi overraskende vær og det er ikke vanlig med langturer på ski i Finnmark. Hverken natur eller infrastruktur passer for skiturisme idag.
Selv om der er laget en særskilt forskrift for Finnmark gir loven liten forutsigbarhet for fremtiden. Forskriften sier tydelig at hensikten er å sette igang en prosess for avvikling av løyper og traseer. Dette er i seg selv en uholdbar situasjon for enkeltmennesket, lag og foreninger, næringsinteresser og kommunene.
Dersom fritidskjøring med snescooter blir avviklet vil også friluftsliv utfra lavvoer og gumpier (hytter på kjelker) bli mindre brukt. Det er idag hundrevis av slike ibruk hver vinter. Når sesongen er over tas de ned fra fjellet og sporene er borte. Ingen permanente byggverk eller hytteområder.
Det blir helt feil når man foreslår å reguler motorferdsel i utmark og vassdrag på samme måte i alle kommuner. En storbyborger har ofte mindre enn 1000 kvadratmeter (kvm) hver til rådighet mens en Kautokeinoborger har 3 millioner kvm hver å forvalte. Stillhet og ro har en helt annen betydning på landsbygda enn i byene. Vårt inntrykk er at enkelte organisasjoner tøyer begrepene til det ytterste når de definerer stillhet og ro og dette er med på å svekke tilliten til lovforslaget. Vi har sett uttalelser fra Den norske Turistforening (DNT) som viser en tolkning som både er skremmende og direkte fornærmende mot oss selv, vår familie og våre venner som daglig benytter snescooter. DNT uttaler at det ikke spiller noen rolle om snescooteren er lydløs og utslippsfri da selv sporene etter den skaper uro og ubalanse i naturen. Ved å innføre kommunale motorferdselsplaner kan DNT selv velge om de vil unngå spor av andre enn medlemmene sine eller ikke. Det blir enkelt og oversiktlig for alle og man unngår overraskelser. Løypetraseer vil være definert og tydelig merket for alle.
5. Vognkort og sertifikat og kopi av disp der dette er aktuelt.
6. Dersom lovforslaget går igjennom vil det føre til lovløse tilstander. Det er best med lover som folk forstår og respekterer. Snescooteren er kommet til Finnmark for å bli og vi som har vokst opp med den har basert hele vår tilværelse om vinteren rundt mulighetene den gir oss til å tilbringe tid i naturen.
7. Det bør ikke bli forandringer for motorferdsel på snødekt mark. Barmarkskjøring kan reguleres bedre enn det gjøres idag, men mitt inntrykk er at det er fritidskjøring under dekke av næringskjøring som er det største problemet.
Det er viktig at tradisjonelle ferdselsårer blir opprettholdt og vedlikeholdt slik at de ikke gror igjen. Dessverre gror mer og mer av landskapet igjen og skaper ulemper for både dyr og mennesker. Derfor er det viktig å ha en fornuftig bruk av naturen.
Med vennlig hilsen
Oddvar Olaussen
for Motorferdselaksjonen
Motorferdselaksjonen har adresse Granåsveien 32, 9513 Alta. Vi har egne nettsider hvor vi har publisert vedtekter og formål med organisasjonen. (http://www.motorferdsel.no)